Er det mulig å strene gjennom en av verdens strengeste passkontroller uten å ta fingeravtrykk eller bilde?
Jeg hadde lest om hvor vanskelig det kunne være å oppholde seg i USA i mer enn 90 dager. Selv med visum fra den amerikanske ambassaden er det kontrolløren på flyplassen du lander ved i USA som enten ønsker deg velkommen eller setter deg på neste fly hjem. Bergenseren, som jeg satt ved siden av på flyet, beroliget meg heller ikke. Fire til fem timers venting måtte jeg regne med. Deretter måtte jeg forberede meg på å bli kastet til kontrollører som mest minnet om glupske krokodiller.
En bedre sammenligning ville vært en engstelig onkel. “Where are you going, Trine” Stempel. Stempel. “You take care, and have a nice time.” Stempel. Lettet gikk jeg videre, rundt hjørnet hvor Bergenseren ventet. Han smilte, åpnet munnen for å si noe, men oppdaget de uniformskledde vaktene som kom løpende bak meg. De stoppet på hver side av meg, og ba meg bli med dem tilbake. Der og da var jeg sikker på at jeg skulle bli sendt hjem. “Sorry Trine, I was so happy to see you I forlot to take your fingerprints and foto,” sa den smilende onkelen i kontrollboksen.
Sikkerhet på topp i verdens mektigste land.
Jazz at the Park
Supershuttlebussen, som skulle ta meg direkte til Jazz at the Park, vandrerhjemmet hvor jeg skal tilbringe de neste nettene, brukte flere timer gjennom New Yorks travle gater midt i rushtiden. Det var et kaos jeg aldri hadde sett maken til. Den mørkhudede sjåføren med dreadloocks og fargerrike glass i solbrillene manøvrerte minibussen rundt, gjennom, forbi og over de utroligste hindringer. Til slutt sto jeg trygt, om enn noe skjelven, ved Jazz at The Park Hostel og kunne sjekke inn på et soverom knapt større enn mitt eget, men her med 11 andre jenter sovende over og ved siden av hverandre.
Jazz at the Park. I bakgrunnen Central Park.
Det er vandrerhjem med lite annet enn en seng å sove i, og en hyggelig kafeteria. Til Central Park er det kun ett minutts gange, og det ligger i et rolig, stille område av byen, på vestsiden av parken. En perfekt base for å utforske resten av byen.
Ingen forskjølelse
Allerede neste morgen var jeg kvitt jetlag. Jeg hadde tilogmed unngått en forkjølelse, vanligvis standard hver gang jeg puster inn den tørre luften i fly. Det var klart for å ta en nærmere kikk på New York City. Gatene, menneskene og livet som rørte seg mellom de mange og imponerende høyhusene.
Følg med….