Solen står allerede høyt på himmelen. Bilene ruller sakte forbi utenfor. En stor trailer presser seg inn ved Seven Eleven og leverer dagens varer. Fuglekvitter høres fra de store trærne mellom de typiske småhusene. Klokken er 06.30. Glenwood Springs Hostel sover fortsatt.

23-27 juni 2006

Det er et lite vandrerhjem i et helt vanlig hus. Atmosfæren er avslappet og vennlig. Mest fascinerende er den utrolige samlingen med gamle vinylplater. Her finnes det musikk for enhver smak. Reggie-Dan spiller Bob Marley, og surfegutten klimprer på gitaren som om det var Bob Dylans egne spillefingre. På kvelden sitter vi på verandaen og snakker om alt og ingenting. Det er en hippie-inspirert atmosfære, hvor alle bruker mest mulig krefter på å gjøre minst mulig. Huset er prydet med små juletrelys over hele forsiden. Glenwood Springs Hostel lyser opp i den ellers så rolige hovedgaten.

Vakre Madeleine kommer fra Storbritannia, og George og Thomas tror hun kan bli modell hvis hun vil. George savner en dame i livet sitt. Han er en afroamerikaner med lange dreads og en smittende latter, som til daglig kjører Taxi og skolebuss i Glenwood Springs. Om ikke jeg eller Madeleine kunne tenke oss å tilbringe resten av livet sammen med han?

Ryanna er fra Washington og skal sjekke ut universitetet i Glenwood Springs. Hun vil studere steinarter. Kjekke Dean studerer fotografi og har funnet vandrehjemmet til å bli den billigste boløsningen. Thomas bor der permanent. Han vet ikke hva han vil med livet ennå, annet enn at han er forelsket i Madeleine, som reiser om tre dager.

Livet innenfor vandrerhjemmet i Glenwood Springs fire vegger går sin gang. Nye mennesker kommer, andre reiser videre. Reggie-Dan hører på Bob Marley og surfegutten spiller en ny sang av Bob Dylan. Utenfor tuter bilene på den lange traileren som svinger ut fra Seven Eleven.

Sakte våkner vandrerhjemmet i Glenwood Springs til liv…

 

 

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende