Jeg tar mine første steg på australsk jord, atter igjen. Tre år etter min første reise er jeg tilbake, Akkurat slik jeg lovet. Mens jeg står der på flyplassen i Sydney, intetanende om hvor jeg skal bo eller hva jeg skal ta meg til, smiler jeg bredt til alle medmennesker som haster gjennom ankomsthallen. Livet er herlig!

Kings Cross

 

 

 

Hvordan jeg havnet på Kings Cross, det eneste stedet i Sydney jeg var fast bestemt på å ikke tilbringe noe som helst tid i, er en historie jeg tror jeg holder for meg selv.

Likevel forble faktum det samme – jeg bodde på et slitent vandrerhjem i Kings Cross, Sydneys redlight distrikt. Den lille gaten, med det enorme coca cola skiltet ovenfor krysset som et slags landemerke, ser ut som gater flest på dagtid, selv om det matte lyset fra gateskiltene vitner om hva som venter når kvelden senker seg.

I nattens mulm og mørke  

Når solen forsvinner bak høye skyskrapere og mørket stiger frem, da våkner Kings Cross. Skinnende, fargerrike og blinkende skilt fyller gatene og viser vei inn til barer, strippeshow og lekebutikker du ikke sender barna dine i. Musikken dundrer ut fra ymse kjellernedganger og alvorlige menn uten hår står i døråpninger med armene i kors.

 

 

 

Pene jenter med korte skjørt balanserer seg rundt på smale stiletthæler, mens de legger armene varsomt rundt den utkårede. En bebrillet mann, som rekker en av jentene til den mektige kløften som vises av en dyp utringning, aner ikke hvilken vei han skal se, så han stirrer rett ned i den dype kløften.

 

Cafébesøk

Den stilfulle cafeen, som om morgenen er et travelt møtepunkt for kaffeslurpende dressjakkemenn med stive kofferter, er i mørket forvandlet til klubbhuset for Hells Angels likemenn. De skåler høylytt så ølen skvulper i alle retninger. Ser seg rundt i gaten på jakt etter bråk. Så ser de han komme. Bråket. Kveldens offer. En skallet mann i førtiårene. Han går selvsikkert. Strener gjennom deres café. Stirrer tilbake når de glaner på han. Viker ikke med blikket, og senker ikke farten. 

 

 

 

 

 

I kaoset som oppstår er det få som får med seg hva som egentlig skjedde. En av karene fra cafeen raser etterpå rundt i gaten med caféskiltet hevet høyt over seg, før han brøler høyt og smeller det i bakken. Sammen med braket av plastikk som knekker høres ulingen fra blålysende patruljebiler.

 

Kings Cross sover aldri. Først når morgenlyset brer seg mellom høyhus og kirketårn går den lille gaten i dvale. Bitene fra caféskiltet ligger fortsatt i veibanen. Ivrige ryggsekkturister begynner sakte å fylle fortauene. Med store sekker og reklamekart opp-ned, lusker de gjennom gatene, leter etter det Sydney vi har hørt så mye om, Operahus, Harbour Bridge, Paddy’s marked under Market City. Den fantastiske handlegaten langs Pitt Street, Hyde Park og utkikkstårnet. Vi finner ikke det langs gatene rundt Kings Cross.

Men vi finner ganske mye annet… ;-)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende