Jeg går av flyet på Fiji og møtes av en nærmest kvelende varme og en luftfuktighet som straks får klærne til å klistre seg til kroppen. Svettedråper pipler fram på pannen og jeg tar et ekstra grep om bagasjen. I ankomsthallen står tre Fijianere kledd i blåblomstrete Hawaiiskjorter, med hver sin gitar og synger tradisjonelle Fijianske sanger.

"Bula!" sier en pen vertinne som varsomt trer et kjede av små skjell rundt halsen min.

"Welcome to Fiji."

15-19 november 2006

Kannibalisme og paradis

Fiji er en øygruppe tidligere beskrevet som kannibalenes hjemland. Nå fremstår det som Paradis. Her, på en av de avsidesliggende øyene ble filmen "Cast Away" med Tom Hanks spilt inn. Fijis bakgrunn som kannibaløy er nå kun synlig i de mange turistbutikkene, hvor kannibalbestikk og tallerkener kan kjøpes for den sultne turist. Robinson Crusoue strandet også på en av Fijis øyer.

Tubakula Beach Bungalows

Jeg bor på Tubakula Beach Bungalows. Deler rom med Stefan fra Sverige og Anne-Hilde fra Norge. Sesongen er over, og vi har mesteparten av stedet for oss selv, inkludert svømmebassenget og stranden. Ingen av oss aner noe som helst om opprøret i hovedstaden Suva, hvor reportere fra nyhetsredaksjoner både i Norge og Sverige konstaterer at situasjonen er spent. Våre bekymrede familier ser på Dagsrevyen og "Nyhetárna," biter negler og håper vi ikke blir tatt som gisler. Eller får en kokosnøtt i hodet… 

Ingen massasje

"Would you like a massage, miss? Only five dollar for one hour." Det er vanskelig å forstå hva han sier, tannløs og smilende setter han seg på kanten av solsengen og klager over mangelen på turister å massere. Han er nærmere 60 år gammel, og har praktisert massasje som sin hovedinnkomst omtrent hele livet.

For femte gang samme formiddag sier jeg høflig nei. Den tannløse massøren blir likevel sittende og begynner på en nærmest endeløs klage over hvor få turister det er for øyeblikket og hvordan ingen vil ha massasje. Han som har vært massør i alle år. Han er stolt av jobben sin, og ferdigheten er upåklagelige i følge tilbakemeldingene han har fått fra utallige kunder. Om jeg ikke vil ha en liten massasje? NEI TAKK! sier jeg igjen, det kommer ut noe tøffere enn planlagt, og mannen forsvinner raskt fra solsengen.

Turisten

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg nå har sett det meste av Fiji, som består av utallige små øyer, mange uutforsket av den vanlige turisten. Likevel fikk jeg oppleve akkurat det jeg var kommet for å oppleve; Herlige strender, fantastiske soloppganger, super mat, og late dager langs bassengkanten eller på solseng på stranden. Tid til å lese en bok. Og tid til å tenke.

"No hotel price. Special price just for you. Tell all your friends. " Han smiler bredt mens han peker på hvert eneste smykke og angir prisen. Han er en enslig selger som har parkert boden sin i en stille gate hvor hotellene ligger på rekke og rad. Men sesongen er over og få gjester finner veien til boden hans. I matbutikken rundt hjørnet, som egentlig er en souvernirbutikk med et par poser potetgull og vannflasker til blodpris, får jeg samme beskjed. "Tell your friends. We got cheep beer. Come back tonight."

Jeg styrer helst utenom turistfeller på reise. Likevel befinner Tubakula Beach Bungalows seg i rekken av langt dyrere hoteller langs den populære Coral Coast. Jeg må innrømme at jeg her på Fiji opptrer som den fødte turist.

På kvelden går jeg langs stranden i mørket og leter etter skjell. Lyset fra hotellene blinker i de vakreste skjellene og det er ikke vanskelig å finne dem, selv om det ikke er dagslys. Jeg tenker mye. På livet, fremtiden og reisen. På hva jeg har opplevd så langt, og hva jeg har i vente. Filosoferer, drømmer og legger planer. Store planer. Men ingen får vite om dem, annet enn mørket og stjernene.

Soloppgang

Jeg har verken telefon eller klokke, likevel våkner jeg hver morgen før lyset. Jeg slipper på meg sandalene og tusler ned til stranden. På denne tiden av døgnet er Fiji som best. Vinden har stilnet, ingen biler på veiene. Turistene sover og hotellpersonalet har ennå ikke startet dagen.

Hver morgen sitter jeg på stranden og ser på soloppgangen. Den er aldri den samme. Hver morgen forandrer skyene, vinden, havet og himmelen seg og former soloppgangen.

Jeg får samme følelse som når du vet at noen spionerer på deg og snur meg vekk fra den fantastiske soloppgangen. Der, på stranden på vei mot meg, badet i morgenlyset og med en stille, målbevisst gange, kommer en ku skrittende, med et jur som nærmest slepes i sanden. Hornene er lange og spisse. Jeg lurer på om det er nå jeg skal gni meg i øynene?

Kua kommer rett mot meg, men tar en elegant bue utenom meg og fortsetter på andre siden. Den enser meg ikke, men er fullstendig oppslukt i sin egen målbevisste ferd.

Den har kanskje en mening med den tidlige strandpromenaden. Den ser ikke ut til å ense noe annet enn målet i det fjerne og jeg lurer på hva den er på vei til. Hvor kommer den fra? Hva gjør den her? Hva skal den?

Kanskje har den begitt seg ut på sin egen reise, som meg? Med drømmene i det fjerne å navigere etter setter den en fot fremfor en annen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende