Dumme turist, tenkte han sikkert, i det han lurte meg trillrundt på t-banestasjonen retning sentrum. Det samme tenkte jeg. Passe lettlurt var jeg utvilsomt…

Idet jeg skulle betale i bilettautomaten spratt det fram en ung mann med to metrocards. Jeg kunne få ett av han, sa han og pekte mot automatene. Han fortet seg bort, dro kortet og sa jeg kunne gå gjennom. Noe forvirret gikk jeg gjennom automaten som lyste grønt og klart. Jeg sa takk og snudde meg for å gå, da han nappet meg forsiktig i jakkermet. To dollar takk. Så stakk han metrokortet i hånda mi og forsvant.

Mens jeg ventet på subwayen tenkte jeg på hvor dum jeg hadde vært. Jeg veddet begge togbilettene mine på at det ikke var noe penger igjen på kortet. Det var ikke uten grunn at han sto med to kort i hånda, ett som han trakk gjennom magneten, og ett som han ga til dumme turistfjols som meg.

Ganske riktig. Ved neste gangs bruk fikk jeg rød lampe og høylytt beskjed fra maskinen om at kortet var ugyldig. Mens jeg sto der, bannet for meg selv og ergerlig fomlet etter to dollar, tappet en stor, svart dame meg på skulderen. “Do you need to get in there?” spurte damen vennlig. Jeg nikket. Så dro hun sitt eget metrokort til det lyste grønt, og forsvant videre med en liten jente og gutt i hver sin hånd. En by hvor mangfoldet er like stor som byen selv.

De fantastiske tvillingtårnene finnes ikke lenger for turister å oppleve. Likevel valfarter utlendinger til stedet der de en gang sto. Alt som er igjen av disse to tårnene er en liten del av grunnbygningen som så vidt kan skimtes gjennom strenge sikkerhetstiltak på andre siden av der turistene står med kameraer og knipser med klump i halsen.

Et stort hull i bakken. Her sto opprinnelig de to tvillingtårnene. Nå er det bare en enorm byggeplass.

Hva som er å se, er ikke godt å si. Det er et eneste, stort hull i bakken, fylt med bygningsarbeidere og maskiner. Det ser ut som en slagmark, midt I en travel by. Mektige høyhus tårner opp på hver side av denne gravplassen. På østsiden har myndighetene opprettet en lukket del for blomster og hilsninger.

Siste rest av World Trade Center kan så vidt skimtes på baksiden der de færreste turister ferdes.

Ved oversiden har de laget minnetavler over de omkomne og annen informasjon. Turister er det nok av, men de to mektige skyskraperne vil aldri mer skinne i solen.

En av de mørkeste dagene i USA’s historie var 11 september 2001.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende